Pressens omdømmepine

Av Jarle Aabø - 11.jun.2007 @ 15:07
Den åpne høringen rundt sjekkheftejournalistikk kan kun ha en konklusjon: Pressen må snarest revidere Vær Varsom-plakaten for å unngå et kraftig tap av tillit og omdømme.


Vær Varsom-plakaten regulerer pressens etikk og er en kontrakt med samfunnet for hvordan pressen skal oppføre seg.

Les hele VVP her.

Den gir føringer for omtale av barn, bruk av anonyme kilder, omtale av selvmord og den definerer pressens oppdrag. På grunn av pressens makt er plakaten en vesentlig del av det norske demokratiet, men den har overraskende nok inntil nå vært fri for hvordan pressen skal forholde seg til betalte nyheter og betaling av kilder.


Under teppet
I følge Norsk Presseforbunds generalsekretær Per Edgard Kokkvold er begrunnelsen for dette fraværet at pressens redaktører har fryktet at regulering av sjekkheftejournalistikken i Vær Varsom-plakaten ville kunne tolkes som om at betalt journalistikk var en del av den norske virkeligheten og derfor et etisk dilemma.

Redaktørene valgte altså sist denne saken var oppe til debatt å feie hele problemstillingen under teppet.

I et rom fritt for regler har pressen derfor utviklet sjekkheftejournalistikken i det skjulte, eller «på lukket avdeling» som Håvard Melnæs kaller det i sin revolusjonerende bok «En vanlig dag på jobben».

Høringen som Norsk Presseforbund inviterte til viste med all tydelighet at ubehaglige sannheter er kommet opp på bordet. Redaktør Odd J. Nelvik langt på vei innrømmet at Eva Sannum ble tilbudt 300.000 kroner for sin kjærlighetshistorie med den spanske kronprinsen, VG betaler sine kilder 800.000 kroner i året (en tusenlapp på hver i følge redaktøren), og Dagbladet konkurrerer om å kjøpe private bilder.


Opp på bordet

At pressestørrelser som Odd Isungset (leder for Pressens Faglige Utvalg) og Se og Hørs-gründer Knut Haavik brøt ut i en sur og åpen krangel får så være, men høringens første del viste med all tydelighet at meningene og fortolkningene spriket i hytt og vær.

Derfor bør utvalget som er nedsatt for å se på plakaten og mulige nye regler om sjekkheftejournalistikk umiddelbart få vide fullmakter til å starte sitt arbeid.


Hvorfor? En presse som taper sitt omdømme, er et tap for hele samfunnet. Den seriøse presses viktigste funksjon er å avkle misbruk av makt, og da kan den ikke selv mistenkes og kanskje opptre som en korrumperende aktør overfor grupper og enkeltindivider.

Hvis opinionen oppfatter at det ikke er sammenheng mellom liv og lære, blir også opinionens dom knusende og ødeleggende for pressens funksjon.


Når cupen kupper journalistikkens troverdighet

Av Jarle Aabø - 08.nov.2006 @ 11:36
Søndag braker Fredrikstad og Sandefjord sammen til cupfinale på Ullevål. Fredriksstad Blad og Sandefjords Blad har forlengst gått skoa av seg, og latt journalistikken fare for følelser og patriotisme. Redaktørene innrømmer åpent at vær varsom-plakten ikke gjelder denne uken.  

Pressens ”lovbok” vær varsom-plakaten er et grunnleggende dokument for hvordan den fjerde statsmakt skal oppføre seg overfor sine kilder og lesere. Den garanterer leseren at det den får vite, er sant når det trykkes, mens kildene blir garantert balanse og etterrettelighet. Hør bare her:

”Alle journalister og redaktører er pålagt å verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.” 

Gir alt for FFK
Dette ordrette sitat fra lovboka er ikke i vater med følgende uttalelse fra Fredriksstad Blads ansvarlige redaktør Erling Omvik til NRK: 

- Vi er en entusiastisk aktør og vi driver til daglig en granskende og kritisk journalistikk, men denne uka skal vi more oss. For en kronikør er det nesten for godt til å være sant. Hele redaksjonen i Fredrikstad er altså pålagt av sin redaktør å ha det moro i spaltene en hel uke, mens undersøkelser av (fotball) maktens gjøren og laden er forbudt.  

 Erling Omvik møtte jeg for første gang i 1987. På jobbjakt innen pressen hadde turen kommet til å banke på døra til Vårt Land. Omvik hadde lite å by på, men da jeg tilbød meg å koke kaffe for å lære, ble brått døren nådefull, høy og vid.

To år senere forlot Omvik Vårt Land til fordel for Østfoldavisen. Noe av det første bladfyken gjorde var å melde seg inn i Fredrikstad Fotball Klubb (FFK). Senere ble han oppmann for guttelaget og han hadde styreplass i ungdomsstyret. At kona hans, Kari, i en årrekke har sittet i klubbens hovedstyre, gjøre neppe redaktør Omviks sunne, uavhengige distanse til FFK mer troverdig. 

Gratisreklame
Mens Fredriksstad Blads redaktører og ansatte jubler og produserer et 32-siders totalt ukritisk finalebilag, slår Sandefjords Blad til med det dobbelte: 64 sider med fotballjubel!

Sandefjords Blad

Vestfoldbladets redaktører lar seg avbilde jublende og knestående med fotballklubbens sponsor over hele brystet. Jotun gis gratisgleden av å få eksponert sin logo på brystkassa til en nyhetsredaktør - for tusenvis av leser. 

Mange av oss har vanskelig for å glemme TV-bildene av Davy Wathne jublende og hengende om halsen på Brann-helten Endre Blindheim ute på Ullevaal-gresset. Så det er intet nytt fenomen at fotballrus nedsetter vurderingsevnen til redaksjonelle medarbeidere.  

Men fotball er fortsatt mer enn ball og sure sokker, det dreier seg om millionforetak i underholdningsbransjen. Når den fjerde statsmakt går jublende ned i knestående fotballrus, på gressmattene rundt Oslofjorden kledd i bedriftsuniformen til de samme bedrifter som de ifølge sin egen vær-varsom-plakat er satt til kritisk å granske, er det grunn for noen til å rope som figuren i NRKs Hallo i uken: Alarm!   

Fotballsjelen
Også i pressekretser er det en utbredt oppfatning om at lokal sportsjournalistikk i stor grad bærer preg av enøyd patriotisme og ukritisk heiagjeng-mentalitet. Ekstra ille blir det derfor når de som skal røkte journalistikken går rusa på fotballykke inn i cupfinaleuka.

Som alle gode fotballpatrioter, etter en weekend der fotballforstand er all forstand og dessuten sjåvinistisk i alt sitt vesen, beholdes skylappene på.  I Fredrikstad har Omviks koblinger til FFK og manglende holdninger til pressens etiske regelverk fått trauste østfoldinger til å riste på hodet. 

Erling Omvik har denne kommentaren til de som stiller spørsmål ved hans uavhengighet i forhold til FFK: 

- Altså, når byens lag er i eliteserien og i cupfinale, så er det noe som rokker ved deg, og gjør noe med en Fredrikstad-sjel. Hvis man ikke begriper forholdet mellom Fredrikstad Fotballklubb og Fredrikstad, må man sette seg bedre inn i saken. 

- Men Omvik, gir din beundring for FFK deg rett til å nedlegge Vær varsom-plakaten en hel uke? 
- Nei, altså dette var et utdrag av det jeg sa. Dette er et dårlig sitat, feilsitert ja, hvis du tolker det slik. At en av Norges mest erfarne redaktører skylder på journalist og desk får så være.

Men da Ørje-gutten Omvik tok redaktørjobben på slutten av 80-tallet kom han med tre bokstaver som begrunnelse for sitt valg:
- FFK.

Bruk norsk - vinn tillit

Av Jarle Aabø - 26.sep.2006 @ 15:33
Tidligere NHO-topp Jens Ulltveit-Moe mener engelsk er det eneste språket å bruke når hans børsnotere selskaper kommuniserer med sine omgivelser. Dette er et naivt synspunkt. Det bygger ikke omdømme overfor viktige målgrupper, interessen for aksjen blir lavere og engelsk skaper misforståelser. 


- For de store aksjonærene er det det samme om de får det på norsk eller engelsk. Noen av våre små aksjonærer, kanskje noen bønder, hadde sikkert ønsket at vi fortsatte med norsk, sa Ulltveit-Moe til Dagens Næringsliv nylig. Ulltveit-Moe er hovedaksjonær i Kverneland, som bare vil sende børsmeldinger på engelsk.

 

Min erfaring fra ti år som journalist i Dagens Næringsliv, og nå som rådgiver for meglerhus, investorer og børsnoterte selskaper, er at børsselskapene kan unngå en rekke problemer ved å kommunisere på godt norsk. For små og mellomstore selskaper kan norske meldinger og norske presentasjoner bety mye for likviditeten i aksjen. Det er ikke bare bønder som er kritiske til å plassere sparepengene sine i aksjer og selskaper de ikke forstår.


Børsen styres av informasjon

Aksjekursen sier noe om markedets forventinger til selskapets fremtidige utvikling og inntjening. Ny informasjon påvirker derfor aksjekursene umiddelbart, og i praksis styres aksjekurser av informasjon. Dersom informasjonen som gis ikke er korrekt, er misvisende eller uklar så vil ikke aksjene prises korrekt.

 

Skjevdeling av informasjon kan bety at noen tjener penger på bekostning av andre. Eller som Ulltveit-Moe sier: ?For de STORE aksjonærene er det det samme om de får det på norsk eller engelsk?.

 

Informasjon betyr penger. Alle som dømmes for innsidehandel i Norge og i utlandet blir straffet fordi de vet noe som andre ikke vet, og at de benytter denne kunnskapen til å berike seg på andres bekostning. Børsnoterte selskaper har krav om å sende ut børsmeldinger ved store nyheter nettopp fordi at alle aktører skal behandles likt og få tilgang til informasjon på samme tid.

 

Spørsmålet blir om en nordmann som ønsker å investere i selskaper notert på en norsk børs må kunne engelsk for å delta i aksjespillet? Børsen bør vel kanskje være for alle nordmenn?  Det er ikke for sterkt å hevde at dette er en sak som bør diskuteres og bestemmes av andre en ?finansfamilien? og Oslo Børs.


Skaper forvirring

Når børsmeldinger sendes ut står journalister i nyhetsbyråer som TDN Finans og Reuters Næringsnytt og i nettaviser som NA24, hegnar.no, N24 og dn.no klare til å skrive artikler basert på børsmeldingene. Er børsmeldingene uklare eller forvirrende spres forvirringen til hundretusenvis av lesere innen kort tid, eller journalistene unnlater helt å skrive om ?nyheten?. De velger de norske meldingene først, fordi tempoet er så høyt at oversetting blir en utsettende faktor. Små og mellomstore selskaper som kun kommuniserer på engelsk vil normalt oppleve liten interesse for aksjen dersom markedskommunikasjonen ikke forstås.  

 

Ende verre er det dersom journalister i Dagens Næringsliv, Finansavisen, Økonomisk Rapport eller Kapital misforstår. Finanspressen bruker store ressurser på å avsløre kritikkverdige forhold, og bedriftsledelsen er den siste de ringer når de graver opp en sak. Kommer misvisende artikler på trykk kreves det store ressurser å rette det opp.


Journalister misforstår ikke fordi de ikke har kunnskaper til å forstå korrekt, men fordi de er utsatt for tidspress. Nyhetsbyråene skal helst ha ut en overskrift (en såkalt nyhetsflash) innen fem sekunder etter at de har mottatt en viktig melding. Nettaviser har kort tid på seg til å skrive artikler, og den enkelte journalist har bare noen minutter på seg til å oversette tungt finansspråk og engelsk fagspråk. Norske journalister skriver på norsk, og de forventer at informasjon fra norske selskaper børsnotert i Norge også skal komme på norsk.    

Småpenger

Hvorfor velger mange å kun skrive børsmeldinger på engelsk? Det skyldes trolig en kombinasjon av uvitenhet og latskap. På spørsmål fra Dagens Næringsliv om kostnader svarte Jens Ulltveit-Moe følgende: - Det er ikke snakk om mye. Det er doble trykkekostnader og så tar det litt ekstra tid.

 

Det er altså bare snakk om småpenger og en liten ekstra innsats for å behandle aksjonærene likt, for å skape trygghet for eksisterende aksjonærer, for å unngå misforståelser og for å bidra til høyere likviditet i aksjen. Det bør profesjonelle aktører ta seg råd til.


Første innlegg

Av Jarle Aabø - 13.jun.2006 @ 17:01

Velkommen til min blogg!


Jarle Aabø

Jarle Aabø driver i dag informasjons- rådgivningsselskapet Aabø & Co i Oslo. Han har over 18 års pressebakgrunn fra blant annet NRK og Dagens Næringsliv. I 1997 mottok han SKUP-prisen og Den Store Journalistprisen. Aabø er utdannet ved Norsk Journalisthøgskole og foreleser i nyhets- journalistikk ved Handelshøyskolen BI.

juni 2007
ma ti on to fr
        1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11
12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28 29 30  
             
hits