Bruk norsk - vinn tillit

Av Jarle Aabø - 26.sep.2006 @ 15:33 - Kommentér
Tidligere NHO-topp Jens Ulltveit-Moe mener engelsk er det eneste språket å bruke når hans børsnotere selskaper kommuniserer med sine omgivelser. Dette er et naivt synspunkt. Det bygger ikke omdømme overfor viktige målgrupper, interessen for aksjen blir lavere og engelsk skaper misforståelser. 


- For de store aksjonærene er det det samme om de får det på norsk eller engelsk. Noen av våre små aksjonærer, kanskje noen bønder, hadde sikkert ønsket at vi fortsatte med norsk, sa Ulltveit-Moe til Dagens Næringsliv nylig. Ulltveit-Moe er hovedaksjonær i Kverneland, som bare vil sende børsmeldinger på engelsk.

 

Min erfaring fra ti år som journalist i Dagens Næringsliv, og nå som rådgiver for meglerhus, investorer og børsnoterte selskaper, er at børsselskapene kan unngå en rekke problemer ved å kommunisere på godt norsk. For små og mellomstore selskaper kan norske meldinger og norske presentasjoner bety mye for likviditeten i aksjen. Det er ikke bare bønder som er kritiske til å plassere sparepengene sine i aksjer og selskaper de ikke forstår.


Børsen styres av informasjon

Aksjekursen sier noe om markedets forventinger til selskapets fremtidige utvikling og inntjening. Ny informasjon påvirker derfor aksjekursene umiddelbart, og i praksis styres aksjekurser av informasjon. Dersom informasjonen som gis ikke er korrekt, er misvisende eller uklar så vil ikke aksjene prises korrekt.

 

Skjevdeling av informasjon kan bety at noen tjener penger på bekostning av andre. Eller som Ulltveit-Moe sier: ?For de STORE aksjonærene er det det samme om de får det på norsk eller engelsk?.

 

Informasjon betyr penger. Alle som dømmes for innsidehandel i Norge og i utlandet blir straffet fordi de vet noe som andre ikke vet, og at de benytter denne kunnskapen til å berike seg på andres bekostning. Børsnoterte selskaper har krav om å sende ut børsmeldinger ved store nyheter nettopp fordi at alle aktører skal behandles likt og få tilgang til informasjon på samme tid.

 

Spørsmålet blir om en nordmann som ønsker å investere i selskaper notert på en norsk børs må kunne engelsk for å delta i aksjespillet? Børsen bør vel kanskje være for alle nordmenn?  Det er ikke for sterkt å hevde at dette er en sak som bør diskuteres og bestemmes av andre en ?finansfamilien? og Oslo Børs.


Skaper forvirring

Når børsmeldinger sendes ut står journalister i nyhetsbyråer som TDN Finans og Reuters Næringsnytt og i nettaviser som NA24, hegnar.no, N24 og dn.no klare til å skrive artikler basert på børsmeldingene. Er børsmeldingene uklare eller forvirrende spres forvirringen til hundretusenvis av lesere innen kort tid, eller journalistene unnlater helt å skrive om ?nyheten?. De velger de norske meldingene først, fordi tempoet er så høyt at oversetting blir en utsettende faktor. Små og mellomstore selskaper som kun kommuniserer på engelsk vil normalt oppleve liten interesse for aksjen dersom markedskommunikasjonen ikke forstås.  

 

Ende verre er det dersom journalister i Dagens Næringsliv, Finansavisen, Økonomisk Rapport eller Kapital misforstår. Finanspressen bruker store ressurser på å avsløre kritikkverdige forhold, og bedriftsledelsen er den siste de ringer når de graver opp en sak. Kommer misvisende artikler på trykk kreves det store ressurser å rette det opp.


Journalister misforstår ikke fordi de ikke har kunnskaper til å forstå korrekt, men fordi de er utsatt for tidspress. Nyhetsbyråene skal helst ha ut en overskrift (en såkalt nyhetsflash) innen fem sekunder etter at de har mottatt en viktig melding. Nettaviser har kort tid på seg til å skrive artikler, og den enkelte journalist har bare noen minutter på seg til å oversette tungt finansspråk og engelsk fagspråk. Norske journalister skriver på norsk, og de forventer at informasjon fra norske selskaper børsnotert i Norge også skal komme på norsk.    

Småpenger

Hvorfor velger mange å kun skrive børsmeldinger på engelsk? Det skyldes trolig en kombinasjon av uvitenhet og latskap. På spørsmål fra Dagens Næringsliv om kostnader svarte Jens Ulltveit-Moe følgende: - Det er ikke snakk om mye. Det er doble trykkekostnader og så tar det litt ekstra tid.

 

Det er altså bare snakk om småpenger og en liten ekstra innsats for å behandle aksjonærene likt, for å skape trygghet for eksisterende aksjonærer, for å unngå misforståelser og for å bidra til høyere likviditet i aksjen. Det bør profesjonelle aktører ta seg råd til.


Jarle Aabø

Jarle Aabø driver i dag informasjons- rådgivningsselskapet Aabø & Co i Oslo. Han har over 18 års pressebakgrunn fra blant annet NRK og Dagens Næringsliv. I 1997 mottok han SKUP-prisen og Den Store Journalistprisen. Aabø er utdannet ved Norsk Journalisthøgskole og foreleser i nyhets- journalistikk ved Handelshøyskolen BI.

september 2006
ma ti on to fr
        1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25
26
27 28 29 30  
             
hits